Krigsminne Meland
Per Rossland
00:00 Barndom og oppvekst 00:34 Levevilkår 00:50 Før 9.april | 01:25 9.april. Mobiliseringa 02:30 Møte med dei første tyskarane i 1943. Evakuering 03:20 Fangeleirar og russerar | 05:20 Arrestert av tyskerane 05:30 Levevilkår under krigen. Mat og svartebørs. |
Einar Solberg
Åra før krigen jobba eg som løpargut hjå handelsmannen og bar varer til flystasjonen på Flatøy. Her var det ei sjøflyhavn der ca. 50 norske marinefolk var stasjonert. 8.april 1940 høyrde me på nyheitene at tyske skip i Skagerak var på vei nordetter, og at alle fyr langs kysten skulle slokkast. Dagen etter gjekk dei seks Heinkelflya som var stasjonert på Flatøy på vengjene for å møta dei tyske angrepsflya. Men dei fekk ikkje gjort nokon skade på dei tyske flya.
Konene og ungane til offiserane som var stasjonert i sjøflyhavna på Flatøy, vart evakuert til Romareid. Familien vår evakuerte til ei kusine der me fekk liggja på eit rom som høyrte til Bjelland Hermetikkfabrikk. I mellomtida blei ein tysk båt bomba utanfor Flatøy. Mannskapet tok seg inn i det tomme huset vårt. Her fyrte dei opp ovnen og tok med seg alt det me hadde lagt igjen av tørre klær. Då me seinare søkte om å få erstatta klærne våre, fekk far min beskjed av tyskarane om å senda rekninga til engelskmennene. Det var dei som hadde bomba den tyske båten.
17.april kom tyskarane til Flatøy der flystasjonen no fungerte som tysk kontrollstasjon. Samstundes tok tyskarane to gislar på øya vår og gav beskjed om at dersom dei vart skote på, så ville gislane verta henretta. Alle vart nøye kontrollert, sjølv om det berre var fem minutt å gå heim frå kaia.
Når me skulle reisa med skøyta vår til Bergen, måtte me segla nærme land, og me måtte segla i sikksakk. Sjøen rundt øya vår var minelagt, og på kvar topp på øya var det anten plassert ei kanon eller ein lyskastar. Private hytter på øya vart rekvirert, og der budde dei sivile tyskarane som reparerte flya når dei vart skada."
"Om natta kunne me høyra på flyduren om det var engelske eller tyske fly som kom. Radioen vår var innlevert, men me heldt oss likevel orientert. Då me såg flagget verta heist borte på Salhus, visste me at krigen var slutt. Me ungdommar fekk beskjed om å overta vakthaldet på Flatøy, og me gjekk vakter fram til karar frå Bjørn West overtok for oss."
Simon Simonsen
Husmødrene var nøysomme og flinke til å utnytta råvarene. Dei fleste handla på krita, og mange kan takka dei lokale landhandlarane for viljen deira til å hjelpa folk med mat i krigsåra. Me hadde opp til seks månader kreditt hjå grosserarane, og me kunne dermed gi folk i bygda like lang kreditt.
Eg var 10 år då krigen slutta. Me born gjekk bak som rævdiltarar då naboen kom med hest og kjerre for å henta ut radioane frå lageret der dei hadde stått i alle krigsåra. Norge hadde eit dårleg forsvar i 1940. Til gjengjeld hadde me ein godt utbygd sivil beredskap som fungerte bra. Handelsmenn langs heile kysten sørga for at lokalbefolkninga fekk eit minimum av mat."
"Eg er imponert over den sivile beredskapen i krigsåra. Me hadde store lager med konsentrert mat, med lang holdbarheit, og me var dermed førebudd då krisa kom. Før krigen var det stor fattigdom blant folk flest. I dag er det eldreomsorga som ligg dårligst an. Dei som var med å byggja opp landet vårt etter krigen er i dag dei som er minst tilgodesett. Eld
Aslaug Sudmann
Magne Skjellanger
"Me born hjelpte til heima på garden i 1930-åra. Det var ikkje rare prisen på mjølkeskvetten som me leverte, så me hadde det smått. Ein vinter hadde me det ekstra trongt. Då greide me ikkje å betala gjelda på 26 kroner til handelsmannen. Eg hadde ei tante i Bergen, og det hendte me fekk ein tur dit når me skulle til tannlegen. Å koma til tannlegen var ingen spøk på den tidea 9.april 1940 skulle eg inn til Bergen, men rutebåten hadde slutta å gå.
Det tok ei stund før dei fyrste tyskarane kom til Skjellanger. Dei kom hit etter at kampane på Voss var over, og dei tok inn på ei brakke på det gamle festningsanlegget på øya vår. Anlegget var delvis oppbygd før krigen og var laga for kanonstillingar. Allereie den første dagen byrja tyskarane å fullføre dei resterande 10 meter med veg som mangla fram til festningen som skulle sikre innløpet til Bergen. Lyskastarar vart sette opp, og ein av dei vart retta mot huset vårt. Me budde 30 m frå der dei bygde vegen, og fleire av romma i huset vårt vart rekvirert av tyskarane. Me fekk ha kjøkkenet vårt for oss sjølve. Tyskarane hadde feltkjøkken ute på gardsplassen.
Dei to første åra av krigen budde eg heime på garden og arbeidde som gardsgut i Kårbø. Der hadde jeg kosten, og det var ikkje så lite berre det. Dei skaut på meg frå fortet ein gong eg skulle heim med sjekta, og eg var ikkje høg i hatten då prosjektila gjekk gjennom seglet på sjekta. Eg var inne på forbode område. Det var mykje drivminer i fjorden, og rutebåten vart kontrollert på Flatøy før han fekk lov til å gå vidare til Bergen. I 1942 rekvirerte tyskarane resten av huset vårt og me flytte til Øygarden. Kyrne våre tok me med oss, men me fekk lov til å koma heim til garden når me skulle slå høy til kufor. Høyet vart frakta i båt til Øygarden.
Våren 1944 fekk eg jobb som gardsgut på Jæren. Her var gardane større og sesongen var lang. Då eg kom dit i april sto allereie kornet høgt. Eg kom attende til Øygarden hausten 1944 og her var eg då freden kom. Dei andre som budde på Skjellanger fekk flytta attende til heimane sine til i 1943, men huset vårt vart ikkje frigjeve før krigen var slutt. Det vart ein del jubeldagar utan like då freden kom. Folk fekk radioane sine attende, men i Øygarden var det ikkje straum og radiobatteri var ei mangelvare.
Me fekk ikkje høyra nyheiter under krigen, men me høyrde rykter om Bjørn West og at noko gjekk føre seg i Masfjorden. Og hendingane i Telavåg gjorde eit voldsomt inntrykk på oss. Ein av kjenningane våre var frå Telavåg. Han hadde sjekte og henta sild hos oss."
Video kjem seinare